søndag 10. februar 2013

TEKSTKOMPETANSE I NORSKFAGET



Det er naturleg å begynne med målet for norskfaget slik det er å lese i K06: «Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.» Det står også at elevane skal arbeide med eigne og andre sine tekstar, og utvikle språk- og tekstkompetanse ut frå evner og føresetnader. Originalteksten er herLæreplanen deler opp kompetansemåla i munnlege tekstar, skriftlege tekstar, samansette tekstar og språk og kultur.  Her følgjer kompetansemåla etter 10. klasse. Akkurat no er endringar i læreplanen i norsk ute til høyring. Framlegget til gruppering av kompetansemåla er: Munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, kultur og litteratur. Ein ser at omgrepet kommunikasjon har erstatta «tekstar», og samansette tekstar er tatt vekk som eiga gruppe. Det verkar som ein ynskjer å ta den nye mediekvardagen og omgrepet literacy på alvor.
                                                                                                                               Gwydion M. Williams

Literacy

Både Atle Skaftun og Sylvi Penne gir i bøkene sine stor plass til omgrepet literacy. Penne bruker i boka Litteratur og film Unescos definisjon av literacy.
Når elevane møter litteratur i skulen, klarer dei ikkje å skilje mellom fiktiv og faktiv lesemåte. Dei kan oppfatte ein skjønnlitterær tekst som faktiv. Penne nemner at i den mediafylte tida vår, kjem det stadig nye sjangrar til, og det er ikkje alltid like lett å setje dei i bås, som enten fiksjon eller fakta.
Atle Skaftun meiner at elevar treng å lese eit breitt utval av tekstar. I boka Litteraturens nytteverdi hevdar han at Kunnskapsløftet legg for mykje vekt på sakprosa, og at i arbeid med skjønnlitteraturen vert oppleving og nyting lagt mest vekt på. Han seier også at det finst ei eiga verd i denne litteraturen, som er eit godt utgangspunkt når elevar skal arbeide med tekstar. Det er ikkje slik at Penne og Skaftun vil kaste saklitteraturen i bosset, men uttalar at ein må vere klar over at desse to typane litteratur ser på røyndomen med ulike auge. Saklitteraturen er noko som har hendt, og skjønnlitteraturen er noko som kunne ha skjedd. Skaftun meiner at det gjeld å finne ein balansegang mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Ein må også bruke metodar som gjer at elevane deltek, og på den måten prøve å lokke fram lysta til å arbeide med litteratur. Skaftun skriv også at hans eiga tekstforståing er farga av synet til Mikhail Bakhtin, som meiner at ein må sjå tekstar i samanheng med den sosiale verda utanfor tekstane. Skaftun meiner altså at ein ikkje kan lausrive skjønnlitterære tekstar frå språk og kommunikasjon.

                                            
Skrivekultur
Atle Skaftun støttar seg til David Barton, og skriv at studiet av literacy handlar om å studere korleis dei fleste menneske omgir seg med skrift og tekst i det moderne datasamfunnet. Skaftun meiner også at skrivekulturen i skulen er like autentisk som skrivekulturen utanfor skulen.



                                                                          Hishaam Siddiqi

Sosiale og kulturelle skilnader

Skaftun og Penne er også opptatt av elevar som har ein annan kulturbakgrunn og sosiale skilnader. Penne skriv at det er stor skilnad på elevane når dei kjem til skulen, med omsyn til kva bakgrunn dei har når det gjeld lesing av litteratur. Norskfaget skal vere for alle, og ein må ha respekt for ulikskapar. Ein må ta skjønnlitteraturen inn i verkelegheita til elevane, og nytte han til å forstå språkleg kommunikasjon. Elevane kjem frå ulike sosiale og kulturelle bakgrunnar, og møtest i ein skule der målet med norskfaget blant anna er å arbeide med danning.

Danning
Atle Skaftun er opptatt av omgrepet danning i høve til norskfaget. Det er ulike meiningar om kva ein skal legge i dette omgrepet, og somme meiner at det er det same som kompetanse. Skaftun viser til Laila Aase og hennar definisjon, og at ho var med i fagkomiteen som arbeidde med norskplanen til K06. Aase seier at danning ikkje berre handlar om kompetanse, men også kven elevane er, og at det er ein del av sosialiseringsprosessen. Skaftun er heilt på linje med Aase. Her følgjer rapporten til fagkomitéen, der dei blant anna dukkar i danningsomgrepet på side 28.

Validitet

Henning Fjørtoft skriv i «Vurdering og læring i norsk skriftlig. Mot en kriteriebasert skrivepedagogikk» (Fjørtoft 2010:53), at i vurderingsdesign er validitet eit vesentleg tema. Når elevane skriv tekstar, er det viktig at dei veit kva læringsmålet er undervegs. Det skal ikkje vere ei overrasking når dei har formulert seg ferdige. Eit godt verktøy i vurderinga er vurderingsrubrikkar. Rubrikkar kan ein nytte i så vel munnlege presentasjonar, som i arbeid med skriftlege tekstar. Vurderingsrubrikkane inneheld både kriterium og deling i grad av måloppnåing. Ein må gå nøye gjennom rubrikkane saman med elevane, slik at dei har ei eins forståing av rubrikkane. På den måten skaper ein eit tolkingsfellesskap i klassen

Tolkingsfellesskap

Danning, identitetsutvikling, kulturforståing og kommunikasjon som tidlegare sitert frå læreplanen, har best vekstvilkår i eit tolkingsfellesskap. Både Penne og Atle Skaftun diskuterer omgrepet tolkingsfellesskap, og Skaftun bruker blant anna Stanley Fish sine tankar rundt dette. I dette ligg det at ein til dømes innafor ein klasse er einige om kriterium, og korleis ein skal forstå det ein jobbar med. Skaftun meiner at ein må ha eit godt forhandlingsklima i ein klasse, og at læraren på ein måte må jenke seg i arbeid med tekstar. Dette for nettopp å skape det fellesskapet som Fish talar om.

                
Metodar

Klasseromssamtalar                                                                                       walknboston          

Henning Fjørtoft snakkar om å stille gode spørsmål, og korleis  få alle elevane med i samtale om litteratur. Han har ei liste med strategiar ein kan nytte i førelesinga om Muntligkompetanse og klasseromssamtaler
Kompetansemål: «Formidle  muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon»
Temabasert undervisning:                                                       
Ein vel ut avgrensa tema som ein jobbar med. Fjørtoft snakkar om induktiv tenking, der ein bruker einskildtekstar og jobbar med innsikt og viktige samanhengar knytta til tekstane.
Kompetansemål: "Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar."
Penne har i boka  ”Litteratur og film” tatt med metodar som Robert Scholes har utvikla:
Voices of Modern Cultures: Eleven spør seg kva han kan lære av teksten og forfattaren, om korleis han kan uttrykkje seg.
Stranger in the village, korleis teksten uttrykkjer at nokon er framande eller isolerte, og deretter utforske dette i si eiga skriving.
Kompetansemål: «Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri»
Inheriting Earlier Voices
Her skal elevane arbeide med eit drama over fleire veker.
Kompetansemål: «Gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere»og
«delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film»
Film, Language and Culture: Elevane kan jobbe med filmatisering av ulike tekstar eller utdrag av tekstar og diskutere resultata.
Kompetansemål: «Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster»
Mediating Culture/ The Representation of Events and People
Her skal elevane lese og tolke framstellingar i media.
Kompetansemål: «Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster»

Eigenvurdering

I vurderinga av det første blogginnlegget mitt, fekk eg råd av læraren å eksperimentere med overskrifter, skrifttypar og skriftstorleik. Dette har eg gjort! Eg meiner at dette innlegget har blitt meir lesarvenleg enn det første. Lenkene er på plass. Om eg har ei grundig forståing av Skaftuns og Pennes synspunkt kan sikkert diskuterast. Eg har prøvd å problematisere forskjellige aspekt ved tekstkompetanse, men er ikkje sikker på om dette er godt nok. Omgrepa eg skulle ha med i teksten er der, og eg meiner eg har brukt dei på ein relevant måte. Når det gjeld metodeforslaga, er eg ikkje heilt sikker på korleis eg skal forstå oppgåva. Eg har endra meining undervegs i prosessen, og om læraren min har tenkt det annleis, det kan godt hende!
           






1 kommentar:

  1. Hei Lillian!
    Jeg synes delen der du tar for deg Skaftun og Penne er den beste. Her skriver du en del og det gir mening. De avsnittene som følger, som har ulike underoversrifter, blir for korte, som smakebiter.
    Teksten fram til kapitlet "Metodar" er i en leservennlig font. Kapitlet "Metodar" ser litt rotete ut, med understrekingene og de ulike skriftstørrelsene.
    Hilsen Monica

    SvarSlett